Portrettintervju - Ola Vigesdal Oftedal - Med hjerte for ungdommene

Dette protrettet er hentet med tilatelse fra Menighetsblaed 2 | 2025

-  Det å være leder for de unge er enormt framtidsretta, det finnes ikke noe viktigere, sier politimannen, som har vært voksenleder i Large siden ungdomsklubben starta for ti år siden, de siste åra som hovedleder. Akkurat denne kvelden stiller han også opp på Fin Fredag, fordi ekstra mange tweens er invitert (neste års 4. klasse får komme for første gang) og det var behov for flere voksne. Det med å skaffe nok voksenledere er ofte vanskelig, har han erfart. -Jeg kan forstå det, fordi jeg kjenner sjøl at jeg er trøtt på fredagskveldene og det kan være tungt å komme seg ut. Men det er enormt viktig, understreker han. -Det må være nok voksne sånn at det blir en trygg plass for ungdommene å være. Selv om det kan være en utholdenhetstest til tider, har jeg tatt et valg om å stille opp, og det står jeg i.

-Dessuten er dugnad vakkert, fordi man gir uten å forvente noe tilbake, smiler han. -Det skaper tilhørighet, man hører til en plass, og det gir en god følelse. La meg arbeide, da har jeg det bra! Det er godt å kunne brukes til noe, og godt å være i lag med folk.

Ungdom må føle seg verdsatt

At han trives med det, er lett å se denne fredagskvelden i mai. Måten han omgås de unge, håpefulle på, de som er Ålgårds framtid. Måten han ser dem på. Varme smil, interesserte spørsmål, kameratslige klapp på skulderen og humor. Samtidig er han tydelig og direkte. Han gir dem ansvar og tillit, vippser penger så de kan gå på Amfi og kjøpe premier til kveldens utlodning på Large.

-Noe av det fineste er å få følge de samme ungdommene gjennom 3 år, og se hvordan flere sier ja til å være med i crew og tar i mot utfordringer. De tør å hive seg utpå og vokser i rollen. Jeg skryter av dem, gir tilbakemelding og prøver å få dem til å føle seg trygge og verdsatt. Det er det viktigste. I dagens samfunn er det mye som er flyktig, alt skal gå så fort. Da er det fint å representere noe gjentakende og varig, som kirkas budskap er. Gud er der alltid for dem. Det er ikke sikkert at ungdommene forstår det i første omgang, men jeg håper jo at de på en eller annen måte vil ta det med seg videre.

Forebygging

Som politimann er han også opptatt av forebyggende arbeid. -Politiet sin primær-strategi er nettopp forebygging. Det tilbudet vi har til ungdommene her er veldig viktig i så måte. Et alkoholfritt arrangement med kjekke aktiviteter og trygge voksne til stede. Noen ganger har jeg faktisk også ringt kolleger og spurt om hjelp, hvis jeg trenger forsterkninger, og de stiller opp.

Det at ungdommene møter de samme voksne over tid, gjør at vi kan bygge relasjoner og tillit, og de tør å spørre om hjelp hvis de trenger det. Noen har kommet og spurt meg om hjelp fordi de har blitt mobba, og de vet at jeg gjør noe med det. Jeg får høre av andre voksne at jeg er veldig direkte, at det er en styrke. Kanskje provoserende for noen, men samtidig opplever jeg at det er en fordel å være ærlig og tydelig, man kommer langt med det.

Sauer er ålreite dyr

Det er ikke bare ungdommene på Ålgård som får nyte godt av Olas lederegenskaper. Bondesønnen fra Oltedal fikk fra barndommen med seg en levende interesse for sauer, og denne interessen får han pleiet bl.a. gjennom å være heiasjef, sammen med broren Halvard. Han har hatt dette tillitsvervet de fire siste årene. Et arbeid som han ikke får betalt for, men bruker “vilt mye tid på.” Det handler bl.a. om å administrere leie av beiteområder. Han antyder 70 dager borte fra jobb på et år, og mye kontorarbeid hjemme i tillegg.

Englevakt i fjellet

Som heiasjef reiser Ola ofte til fjells, og i 2022 hadde han en dramatisk opplevelse da han var oppe for å lete etter sauer.  Alene og langt inne i heia brakk han beinet. Det kunne gått aldeles galt, men i stedet ble det en utrolig redningshistorie der marginene var mirakuløst på hans side.

-Det var en dag med håpløse forhold. Skodde, vind, regn og 3 plussgrader. Jeg fant ingen sauer. Hadde akkurat sjekka mobilen og sett at det ikke var dekning i det hele tatt, da jeg vred foten. Beinet sto rett ut, og jeg forstod at det var alvorlig. Tok opp telefonen igjen, og plutselig var det to streker der! Jeg fikk trykket på 113-appen og fikk kontakt med redningssentralen, som ville sende et helikopter. Det var bare det at det var så mye skodde, og jeg visste at da er det umulig for helikopter å lande. Og hvis Øvre Sirdal leitelag skulle kommet til fots for å finne meg, ville det tatt sju timer. Da hadde jeg nok vært stiv før de fant meg, så kaldt som det var.

Mens jeg snakket med redningssentralen, hadde jeg plutselig trykket på kamera sånn at jeg filma rundt meg. Og oppdaget til min forskrekkelse at der det nettopp hadde vært tjukk skodde, var det plutselig blitt klart. Operatøren forklarte da at de hadde et helikopter i lufta på vei til et annet oppdrag, men pga. tåka kunne de ikke lande der og de omdirigerte det til meg. To - null til meg!

I tillegg var det et annet problem. Jeg hadde jo med meg to hunder, og tenkte fælt på hvordan jeg skulle få de hjem igjen. Var sikker på at de ikke ville ta hundene med i helikopteret…Så viste det seg altså at min redningsmann som kom i helikopteret til alt overmål var sauebonde, og han var tydelig på at selvfølgelig skal hundene være med! Tre - null.

Neste utfordring var at ulykken skjedde på en søndag. Færre leger på vakt på sykehuset, og ingen selvfølge at det var noen som var klar til å operere meg. Men ryktet gikk foran meg. I løpet av helikopterturen gjennom fjellet oppdaget jeg en stor reinsdyrflokk på bakken, noe som er ganske sjelden og derfor vakte oppsikt. Bl.a. hos en jaktinteressert lege som tilfeldigvis var på jobb denne dagen, og han mobiliserte et team som fikk meg på operasjonsbordet. Da ble det fire - null til meg.

Ola smiler, klar over at historien gjør inntrykk. Sauer og gjeter og en enda bedre gjeter. Det minner om fortellingen fra søndagsskolen. -Kanskje blir jeg rett og slett velsignet? undrer han. 

Politidrapet

Andre ganger har han opplevd ting som virkelig kan sette gudstroen på prøve. Da en ung politimann ble skutt og drept på jobb i slutten av desember i fjor, var Ola tett på den dramatiske situasjonen. Han hadde selv vært på vakt med avdøde rett før den skjebnesvangre kvelden, og den andre politimannen, som ble skadet i skudd-dramaet, har vært hans nære kollega i mange år.

-Det var beintøft og røska djupt. I denne forferdelige tragedien var det viktig å være i lag for oss kolleger, famle oss gjennom det forferdelige sammen. Vi måtte være ærlige og prøve å sette ord på hvordan vi hadde det.

2024 var også året da Ola mista begge foreldrene sine, med noen måneders mellomrom. Han har fått kjenne på både sorg og avmakt.

Den gode hyrden

 Oppi alt har troen vært et viktig ankerfeste, noe som gir håp og styrke i alle slags dager. Den erfarne saue-entusiasten kommer, ikke overraskende, tilbake til bildet av den gode hyrden når han blir bedt om å oppsummere hva troen betyr for han. 

- Det er med folk og ungdom som med sauer. Vi farer oss litt vill og går oss fast innimellom. Da trenger vi noen til å spore oss opp for å få oss heim igjen. Slik Gud har forberedt en gratis plass til meg og alle som tror heime i himmelen, er det å få sauene heim om høsten. Jeg liker å strekke meg langt og enda lenger for å finne den ene, den som de fleste andre har avskrevet eller gitt opp å få heim. Den gode hyrden gir heldigvis aldri opp!